Carola vil fjerne helligdagene - et spørsmål om høna eller egget!

Hun har jo på et vis også rett den godeste Carola, men dette handler også om kultur. I forhold til andre mennesker fra andre steder stiller man seg ofte spørsmålet: Hva kom først? Religionen eller kulturen? Hva har religionen tatt opp i seg av lokale skikker der den kom? Kristendommen overtok skikker og gudshus fra den gamle åsatroen, islam overtok skikker og symboler fra de gamle stammereligionene fra 622 og utover. På den annen side kan det som startet som en religiøs motivasjon ha endret seg i takt med at religionen i vårt samfunn har mistet sin betydning og er blandet opp med andre livssyn eller ikke livssyn i det hele tatt. Om Carola ønsker å gjøre de kristne helligdagene om til en privat ordning som gjelder kun de som bekjenner seg som personlig kristne står hun overfor nok et dilemma. Hva med den kristne kulturarv? Hva med dem som hun ønsker å nå med det kristne budskapet? Folkereligiøsiteten står fremdeles ganske sterkt. Svært mange tar turen innom kirken på julaften, svært mange døper sine barn, konfirmeres, gifter seg og holder sine begravelser i kirken. Gjennom disse seremoniene er det også mulighet for misjon gjennom prestens tale, salmer og vers. Ser Carola dette? Den som vil den moderne kapitalismen og individualismen med påfølgende pengejag og egoisme til livs som resultat bør også ta en titt bakover og undersøke hva som kan ha motivert dette. Martin Luther (som slett ikke var noen engel selv) kritiserte den katolske kirke i sterke ordelag for blant annet korrupsjon, umoral og for å ha forledet sine lam i hva som til sist førte til frelse. Luther konkluderte med at spørsmålet om frelsen var en sak mellom det enkelte mennesket og Gud alene. Nåden alene, skriften alene og troen alene understreket hva han mente. Med Bibelen trykket på eget språk (godt hjulpet av herr Gutenberg) kunne man lese, forstå og til en viss grad tolke teksten selv uten å ty til Paven og de geistlige. Ut fra dette kan man blant annet legge ansvaret for den individualistiske tankegang som preger vår del av verden på Luther selv. I tillegg tillot Luthers nytenkning at mennesket i større grad fikk mulighet til å tenke selv. Dette førte Europa inn i opplysningstiden som etter mange og lange krumspring inspirerte Menneskerettighetserklæringen. (Det skal innrømmes at noe styr var det i en hundreårs tid med hekseprosesser og den slags før man endelig  turte å slippe den menneskelige hjerne løs.)

Max Weber skrev i sin tid verket «Den protestantiske etikk og den kapitalistiske ånd». Han ville med dette undersøke hva som var opphav til den moderne kapitalismen. Bibelverset «Mange er kalt, men få er utvalgt» kom til å spille en vesentlig rolle for reformatoren Jean Calvin. Er det mulig her på jorden å se hvem som er kalt til frelse? Hvilke kjennetegn bar disse heldige utvalgte? Jo, mente man, de var nøysomme og flittige. Pengene de tjente brukte de ikke på seg selv og alskens tant og fjas. De la pengene til side og investerte dem i bedriften sin i stedet. Calvin snudde det hele på hodet og kom fram til følgende: «Var man flittig og nøysom skulle man oppnå frelse». (Dermed kom han til det motsatte av Luthers «nåden alene»).Han opprettet gudsstaten i Geneve med katastrofalt resultat. Det endte med å bli et totalitært regime med utstrakt undertrykkelse. Men tanken om at flittighet og nøysomhet førte til frelse forsvant ikke av den grunn. Flittighet, nøysomhet og kapitalinvestering førte etter hvert til at noen ble svært rike. Man hadde utviklet kapitalismen. Den religiøse motivasjonen forvitret etter hvert, men man hadde funnet en måte å tjene seg rik på. Denne måten å tenke på markerte også en forskjell på Nord-Europa og Sør-Europa hvor man fremdeles tenkte at de pengene man tjente skulle man bruke. Stein Rokkan, faget sammenliknende politikks far, pekte på skillet mellom det rike nord og fattige sør som utgangspunkt for ulik politisk utvikling.

Siden ble det skrevet en doktorgradsavhandling i sosialantropologi om hva som motiverte jordomseiling. Enkelt oppsummert kom de jordomseilende fra det protestantiske og individualistisktenkende Nord-Europa. De var mennesker som skulle ut å realisere seg selv. En slik tanke er mer utenkelig i områder der man i større grad realiserer seg selv i forhold til familien og fellesskapet.

Om Carola nå skal fjerne alle helligdagene for de mer profant tenkende må hun også ta i betraktning hvilken del av verden hun kommer fra. Ingen dager, ingen tall er verdinøytrale. År 0 er ikke et nøytralt tall om man foretrekker å bruke begrepet før vår tid og etter vår tid. Kan hende vil man om et par tiår glemme det, men opprinnelsen står fast. Er det ikke riktig å forankre noen dager som fridager for alle uansett livssyn nettopp for å markere at våre egne land tilhører en kristen kulturkrets?

Barns opplevelser og foreldrenes historier

Foreldres gjøren og laden er det slett ikke allltid like lett å ha full oversikt over. Som barn oppfatter man ting på sin egen måte, om mamma eller pappa er glade, om de er sinte, om de er lei seg, om man plutselig må reise et sted, om man hører de voksne krangle eller ha det hyggelig. Hva som gjør at foreldrene ter seg slik eller slik eller har det slik eller slik er det slett ikke like enkelt å vite noe om når man ikke er voksen. Kan hende har forelderene det ikke bra sammen, kan hende er det økonomiske problemer, kan hende er det helt andre ting. Får man ikke tingene forklart for seg kan man som liten bare forholde seg til de ytre symptomene, på om tilværelsen fortoner seg god eller mindre god. Mine egne foreldres skillsmisse skjønte jeg lite av før det var gått noen år. Jeg oppfattet at pappa var mye borte, at mamma gråt, at vi plutselig reiste fra stedet vi bodde og at pappa ikke kom etter og at jeg i lang tid etterpå, i flere år, lurte på når pappa kom hjem. Svaret var at han ville jobbe et annet sted. Det innebar for meg at han snart ville komme til å jobbe der vi var. Sånn tenkte jeg som liten, men vi hadde en trygg barndom med mamma, broren min og jeg.

Jeg har akkurat lest intervjuet med Marie Amelie i Dagbladets Magasinet for i går, 28. januar. Hun forteller blant annet litt om bakgrunnen for at familien plutselig måtte reise. Hun var 12 år da de måtte flytte fra hjemmet sitt, og 16 år da hun kom til Norge. Når hun i TV-intervjuer er blitt spurt om hvorfor familien valgte eller ble tvunget til å reise fra sitt hjemsted, og siden forlate Russland, har hun sagt at dette er komplisert å svare på og ikke lar seg forklare på et par minutter. Svaret innebærer at hun må fortelle sine foreldres historie, en histoire som nok er temmelig komplisert. Det handler om en dramatisk nedtur, politikk, økonomisk ruin, gjeld og forfølgelse av kreditorer. Jeg tenker, om man nå anser Maria Amelies historie som troverdig, at hun rett og slett ikke kjenner til alt, at det som journalister og bloggere har hentet fram av opplysninger ikke er noe hun som barn og ungdom kunne vite noe særlig om. Fordi hun var barn på den tiden alt utspant seg bunner hennes kunnskap om det hele i foreldrenes reaksjoner, at de måtte flytte, at hun ikke kunne gå fritt ute og ha en normal omgang med venner blant annet. Siden har hun naturlig nok fått vite bruddstykker, men ikke nok til at hun har fullstendig kunnskap om årsaken til at foreldrene valgte å flykte.

Når et barn er på flukt sammen med sin familie vil det alltid være foreldrenes historie som er bajgrunnen. Det er foreldrene som best kan redegjøre for årsaken til at de valgte å reise fra hjemstedet sitt. Barnet kan derfor ikke ta ansvar for foreldrenes handlinger. Derfor er det ikke uproblematisk når barnefamilier, eller personer på linje med Marie Amelie må ut av landet.

Flere av mine bilder

Heisann!

Her kommer det flere bilder som jeg har laget!

Mine bilder

Heisann, heisann!
Jaha, da er det på tide å vise frem noe av det jeg har laget. Nedenfor følger en del bilder. Materialene jeg bruker er sernitt, et materiale som minner om modellkitt i bruken. Stekes i ovnen i en halvtime på rundt 120 grader. Kanonartig materiale! I tillegg bruker jeg akvarellteknikker og pennetegninger. En del tegninger henger i diverse barnehager og legekontor blant annet.

Mitt første blogginnlegg hos meg selv

Da har jeg tatt steget inn i en ny verden for meg, nemlig dette her. Har tenkt i flere år at blogging måtte jeg sette meg inni, men det har ikke blitt noe av så langt. Men det er altså på tide å sette seg inn i nye områder i livet. Steike! Dette blir artig tror nå jeg. Foreløpig så er jeg ikke helt sikker på hva min blogg skal handle om, men jeg har selvsagt noen ideer. Den kommer ihvertfall til å speile mine interesser. Det som da er er vesentlig er om det jeg skriver om og legger ut bilder om kan være av intersse for andre. Av interesser kan jeg starte med å nevne: Tegning og maling, samfunnsdebatt, bøker, fag som jeg underviser i, det er mye, men jeg må også forsøke å konsentrere meg om noen emner.

Det vil komme mer her tenker jeg.

Gro