Carola vil fjerne helligdagene - et spørsmål om høna eller egget!

Hun har jo på et vis også rett den godeste Carola, men dette handler også om kultur. I forhold til andre mennesker fra andre steder stiller man seg ofte spørsmålet: Hva kom først? Religionen eller kulturen? Hva har religionen tatt opp i seg av lokale skikker der den kom? Kristendommen overtok skikker og gudshus fra den gamle åsatroen, islam overtok skikker og symboler fra de gamle stammereligionene fra 622 og utover. På den annen side kan det som startet som en religiøs motivasjon ha endret seg i takt med at religionen i vårt samfunn har mistet sin betydning og er blandet opp med andre livssyn eller ikke livssyn i det hele tatt. Om Carola ønsker å gjøre de kristne helligdagene om til en privat ordning som gjelder kun de som bekjenner seg som personlig kristne står hun overfor nok et dilemma. Hva med den kristne kulturarv? Hva med dem som hun ønsker å nå med det kristne budskapet? Folkereligiøsiteten står fremdeles ganske sterkt. Svært mange tar turen innom kirken på julaften, svært mange døper sine barn, konfirmeres, gifter seg og holder sine begravelser i kirken. Gjennom disse seremoniene er det også mulighet for misjon gjennom prestens tale, salmer og vers. Ser Carola dette? Den som vil den moderne kapitalismen og individualismen med påfølgende pengejag og egoisme til livs som resultat bør også ta en titt bakover og undersøke hva som kan ha motivert dette. Martin Luther (som slett ikke var noen engel selv) kritiserte den katolske kirke i sterke ordelag for blant annet korrupsjon, umoral og for å ha forledet sine lam i hva som til sist førte til frelse. Luther konkluderte med at spørsmålet om frelsen var en sak mellom det enkelte mennesket og Gud alene. Nåden alene, skriften alene og troen alene understreket hva han mente. Med Bibelen trykket på eget språk (godt hjulpet av herr Gutenberg) kunne man lese, forstå og til en viss grad tolke teksten selv uten å ty til Paven og de geistlige. Ut fra dette kan man blant annet legge ansvaret for den individualistiske tankegang som preger vår del av verden på Luther selv. I tillegg tillot Luthers nytenkning at mennesket i større grad fikk mulighet til å tenke selv. Dette førte Europa inn i opplysningstiden som etter mange og lange krumspring inspirerte Menneskerettighetserklæringen. (Det skal innrømmes at noe styr var det i en hundreårs tid med hekseprosesser og den slags før man endelig  turte å slippe den menneskelige hjerne løs.)

Max Weber skrev i sin tid verket «Den protestantiske etikk og den kapitalistiske ånd». Han ville med dette undersøke hva som var opphav til den moderne kapitalismen. Bibelverset «Mange er kalt, men få er utvalgt» kom til å spille en vesentlig rolle for reformatoren Jean Calvin. Er det mulig her på jorden å se hvem som er kalt til frelse? Hvilke kjennetegn bar disse heldige utvalgte? Jo, mente man, de var nøysomme og flittige. Pengene de tjente brukte de ikke på seg selv og alskens tant og fjas. De la pengene til side og investerte dem i bedriften sin i stedet. Calvin snudde det hele på hodet og kom fram til følgende: «Var man flittig og nøysom skulle man oppnå frelse». (Dermed kom han til det motsatte av Luthers «nåden alene»).Han opprettet gudsstaten i Geneve med katastrofalt resultat. Det endte med å bli et totalitært regime med utstrakt undertrykkelse. Men tanken om at flittighet og nøysomhet førte til frelse forsvant ikke av den grunn. Flittighet, nøysomhet og kapitalinvestering førte etter hvert til at noen ble svært rike. Man hadde utviklet kapitalismen. Den religiøse motivasjonen forvitret etter hvert, men man hadde funnet en måte å tjene seg rik på. Denne måten å tenke på markerte også en forskjell på Nord-Europa og Sør-Europa hvor man fremdeles tenkte at de pengene man tjente skulle man bruke. Stein Rokkan, faget sammenliknende politikks far, pekte på skillet mellom det rike nord og fattige sør som utgangspunkt for ulik politisk utvikling.

Siden ble det skrevet en doktorgradsavhandling i sosialantropologi om hva som motiverte jordomseiling. Enkelt oppsummert kom de jordomseilende fra det protestantiske og individualistisktenkende Nord-Europa. De var mennesker som skulle ut å realisere seg selv. En slik tanke er mer utenkelig i områder der man i større grad realiserer seg selv i forhold til familien og fellesskapet.

Om Carola nå skal fjerne alle helligdagene for de mer profant tenkende må hun også ta i betraktning hvilken del av verden hun kommer fra. Ingen dager, ingen tall er verdinøytrale. År 0 er ikke et nøytralt tall om man foretrekker å bruke begrepet før vår tid og etter vår tid. Kan hende vil man om et par tiår glemme det, men opprinnelsen står fast. Er det ikke riktig å forankre noen dager som fridager for alle uansett livssyn nettopp for å markere at våre egne land tilhører en kristen kulturkrets?